• Kjære jobbkollega. Du har influensa gutten min, gå hjem! Jeg vil ikke ha dine virus snikende inn på kontoret mitt. Jeg er frisk og har tenkt til å fortsette med det for tenk,
• Kjære treningskollega. MÅ du ha lyd på pulsklokka di i spinningtimen? Ja jeg vet at det er musikk og sånt og at det kanskje drukner i lyden, men det er JÆVLIG irriterende å høre på! Og ikke faen om du klarer å høre hvor mange slag i minuttet pulsen din er på. Bruk øya som oss andre!
• Kjære spinninginstruktør. Kan du være så snill å ikke være så inni hampen kjekk? Det nydelige smilet du setter opp når du kommer inn i timen  er det fint om du slutter med.  Om du også tar på deg parkdress blir jeg glad, for da slipper jeg å se på den perfekt trente kroppen din. Det ødelegger hele opplegget mitt skjønner du. Jeg ligger på makspuls hele tiden og det er i overkant slitsomt…..
• Kjære bonde. Kan du være så snill å sette sjokoladesmak på gulrøttene? Jeg er nemlig litt mer glad i sjokolade enn gulrøtter og da hadde det gått så mye enklere å gå ned noen kilo.
• Kjære lønningsdamen. Du trenger ikke sette meg opp i lønn, den er helt ok faktisk. Men om du kan betale den ut litt oftere hadde du gjort meg veldig glad.
• Kjære venninne. Ja jeg vet du har vondt i magen, vondt i ryggen, vondt i hodet, vondt i armen og i tarmen. Du har sagt det til meg ca. hver eneste gang vi har pratet sammen de siste 10 årene. Jeg har skjønt det….du har vondt…..NEEEXT!
• Kjære hornist. Ja jeg vet du er selvlært og ikke har spilt så lenge. Du er egentlig ganske flink, det skal du ha. Men for the love of God, putt hånda inn der den hører hjemme!
• Kjære mobiltelefon. Kan du slutte å slå deg av i tide og utide? Det er nemlig forferdelig upraktisk at du ”dør” midt i en samtale. Du må gjerne holde på sånn når jeg ikke bruker deg, men husk at når jeg holder deg er det for en grunn og da er det fint om du virker slik det er lovet at du skal.
• Kjære verden. Jeg trenger et par ekstra ukedager. Det er nemlig slik at jeg ikke har en dag fri før uti April og jeg skulle så gjerne hatt tid til å sitte litt i sofaen og se film eller noe. En aldri så liten flørdag eller smøndag ekstra….? Please….?
• Kjære eLBe. Kan du poste dette innlegget nå så du kan gå tilbake til det du EGENTLIG skulle gjøre? Flott – hilsen sjefen din….UPS….

Vurdert til: av 95 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

There`s a moon over Bourbon Street tonight

I see faces as they pass beneath the pale lamplight

Tonene triller ut av radioen og treffer meg som små dråper av varmt sommerregn.

Et ensomt flygelhorn følger melodien og leker sammen med stemmen som synger.

Jeg lukker øynene…..

I`ve no choice but to follow that call

The bright lights, the people, and the moon and all

Med ett befinner jeg meg i et rom jeg aldri har vært i før, i en tid jeg ikke hører til.

Musikken er rolig dempet……

I pray everyday to be strong

For I know what I do must be wrong

Det står mennesker i baren. Noen danser tett, andre prater stille.

How could I be this way when I pray to God above

I must love what I destroy and destroy the ting I love

Stemningen er så rolig, så varm og god. Jeg kjenner at det er her jeg hører hjemme, at jeg alltid vil være akkurat her, akkurat nå.

Oh, you`ll never see my shade or hear the sound of my feet

While there`s a moon over Bourbon Street

Tonene fra Sting fader ut og rommet forsvinner…….jeg smiler og kjenner at det var godt å dagdrømme litt…..

Vurdert til: av 87 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De satt på benken og så på menneskene som gikk forbi. Noen gikk fort, andre sakte og ettertenksomt.

Når de satt slik var det bare de to i hele verden. Det var som om de kunne se alle, men ingen så de.

Han tok hånden hendes og klemte den litt ekstra, som for å si noe uten å si det.

Hun smilte og klemte tilbake

Hun kjente hun ble våt på nesen og så opp på natten.

”Se, stjernestøv!” ropte hun til ham og snurret rundt det forteste hun kunne.

Han lo og kalte henne tullejente.

Hun smilte og kjente at han var det vakreste i hele verden…..

Vurdert til: av 80 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Himmelen var rød og hun visste mørket ikke var langt unna. Sporene etter henne i sanden var borte, tatt av bølgene og visket ut som om de aldri hadde eksistert. Hun satt i sanden og kjente hvordan den ennå var varm fra solen.  Hun kjente at den kilte mellom tærne hennes og festet seg til leggene der hvor hun nettopp hadde hatt på seg fuktighetskrem.

Hun visste at han brukte å gå her om kvelden. Han søkte stillheten og bruset av bølgene, akkurat som henne. De var så like hun og ham. Som om universet hadde skapt de i samme form, sluppet de ned på forskjellig sted og gitt de i oppgave å finne hverandre.

Hun fant ham med en gang, hun skjønte det i samme sekund hun så inn i øynene hans. Hun så ham…
Men hadde han sett henne?  Sett forbi ansiktet og latteren og virkelig sett hvem hun egentlig var. Hun trodde ikke det. 

Hun hørte skrittene hans før de var hørbare. Egentlig var det ikke skrittene hun hørte, men hele ham. Hun bare visste når han var i nærheten, kunne føle det med hele seg. Han kom imot henne og smilte. Hun rødmet og snudde seg halvveis bort, ville ikke at han skulle se det, var redd for å skremme ham bort. Hun pakket fort inn følelsene hun hadde for ham i verdens tykkeste bobleplast og smilte tilbake, ga ham en klem og gikk ved siden av ham langs den mørke stranden. Kanskje ville han se henne i kveld tenkte hun og dyttet ham lekent uti vannet, kanskje i kveld…..

Vurdert til: av 76 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg står i parken og ser dine fargesprakende klær i rødt, gult og grønt.

Du vibrerer i vinden, som om du ikke helt vet om du skal bli eller om du skal ta steget. Du har tenkt lenge og vet at det ikke er noen vei tilbake.

Et nesten umerkelig knepp høres i det du bestemmer deg.

Du hopper og det er langt ned. Veldig langt.

Jeg ser du former et stille skrik i det du forlater den trygge favnen som har vært ditt hjem den siste tiden. Et hjem du vet bare har vært midlertidig.

På vei ned rekker du akkurat å kjenne at solens varme stråler treffer deg, mon tro om du enser det?

Med en voldsom kraft  treffer du bakken og din skjebne er forseglet.

Du har blitt nok et tall på statestikken, nok en del av et eviglangt livsløp.

Om litt falmer din farge og du blir like grå som resten av bakken. Frosten vil dekke deg og gi deg tilbake til jorden igjen.

Men neste år. Til våren. Da sees vi igjen….

Vurdert til: av 80 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter på verandaen med en kopp kaffe og nyter fridagen min. Lenge siden jeg har hatt en dag fri uten å ha noen planer for dagen og jeg nyter det i fulle drag. Kaffen er god og sterk og morgensolen skinner så vidt inn på bordet foran meg.

Jeg kikker ned på barnehagen som ligger mindre enn et steinkast unna. Småtrollene løper rundt og hviner av glede over å bli dyttet på husken eller løftet i været.

De gråter litt og ler litt og jeg kjenner at jeg lengter tilbake til den gang da.

Plutselig får jeg øye på et av barna som står litt for seg selv ved gjerdet. Det er som om den lille ikke er en del av tiden, men eksisterer bare for seg selv uten å bli lagt merke til av de andre.

Hun, ja jeg tror det er en hun for hun ser merkelig kjent ut, står helt stille for seg selv. Hun holder hendene knyttet rundt gjerdet, som om det var et fengsel og hun var uskyldig dømt til en livstid der inne. Jeg tar meg selv i å undre hva hun tenker på, om hun er trist eller om hun er lykkelig i sin egen verden der hun står. Utenfor gjerdet haster folk forbi, men ingen ser ut til å legge merke til henne. Der inne løper både barn og voksne forbi. Hun står der bare og ser ut i luften.

Plutselig snur hun på hodet og jeg møter blikket hennes. Hun ser ikke bare på meg, hun ser inn i meg på en måte. Jeg kjenner at jeg blir trist der jeg sitter, så inderlig trist og lei meg.

Jeg ser litt nærmere på ansiktet hennes, de store øynene og med ett oppdager jeg det…..

Hun smiler til meg. Et vakkert barnesmil som går rett i hjertet mitt og jeg kjenner lyset komme tilbake.

Plutselig husker jeg det og jeg skjønner. Skjønner hvorfor alt har blitt som det har blitt og hvorfor alt er som det er.

På et øyeblikk skjønner jeg hvem hun er og hvorfor ingen ser henne. Hun eksisterer ikke. Eller hun gjør jo det, men ikke der og ikke da. Og akkurat der, på verandaen med koppen i hånden skjønner jeg hva jeg må gjøre…….

Vurdert til: av 262 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hver kveld jeg legger meg tenker jeg på dagen som har vært.

Jeg tenker på gode ting som har skjedd og ting som kanskje ikke skjedde akkurat som planlagt.

Jeg kjenner på følelsen det er å være akkurat meg, på godt og vondt.

Før jeg lukker øynene tvinger jeg meg selv til å finne minst tre ting jeg er takknemlig for denne kvelden. Det kan være noe så enkelt som et ekte smil fra en kollega, en mail som sier ”takk for hjelpen” eller ei venninne som lurer på om jeg har planer i helgen.

Dette er det siste jeg tenker på før jeg lukker øynene og trekker dyna godt rundt meg.

Noen ganger skriver jeg de ned også. Etter en hel uke med ”takknemlighetstanker” er det fantastisk å se hvor rik man egentlig er på andre ting enn penger.

Det man gir får man tilbake…….

Vurdert til: av 81 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagen går sakte over i kveld da jeg ser siluetten din mot den varme himmelen.

Du står stille og speider ut mot havet.

Jeg tenker at jeg burde gå bort og legge armene mine rundt deg

Si at jeg er glad i deg akkurat som du er og at jeg aldri vil at du skal endre deg.

Si at alt kommer til å ordne seg, at jeg er her….

Jeg tenker at det er nå eller aldri.

Jeg tar et skritt frem og teller stille inni meg.

Kjenner at jeg skjelver i hjertet og at motet svikter.

Jeg ser på deg en siste gang før jeg snur meg sakte og går inn i mørket…..du er jo ikke min….

Vurdert til: av 90 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

You just the sum won of3,000,00.00 from email selection bonus.

Vurdert til: av 123 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tror at alle mennesker har noe godt i seg

Jeg tror at det er en grunn til at vi er her på jorden

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi vet om

Jeg tror at du er ved min side, selv om du ikke er her lenger

Jeg tror på mye rart, jeg….

Men det er bare noe jeg tror, jeg VET jo ikke….

Vurdert til: av 79 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende